Trendbegreper
Drop, karbon, stack height og fartlek – løping er fullt av intern sjargong og kreative uttrykk. Her forklarer vi noen av de mest vanlige begrepene relatert til løpesko.
Trendbegreper - løpesko
2025-02-06Sko
Drop - Angrepsvinkel
Drop er et mål på skoens angrepsvinkel og angir forskjellen i høyde mellom hæl og forfot. Høyden på hæl og forfot måles fra bakken til innersålen. Hvis hælen er 40 mm høy og forfoten er 32 mm, er dropet på skoen 8 mm (40 - 32 = 8).
Et godt drop gjør at skoen "ruller", noe som gir et mer effektivt steg. Hva som utgjør et godt drop, er imidlertid svært individuelt. Dropet for asfaltsko er vanligvis mellom 6 og 12 mm, mens terrengsko har et litt mindre drop for å redusere muskelbelastning når du løper på ujevnt underlag. Et drop på 0 mm gir en naturlig løpestil, men stiller store krav til løperens teknikk for å unngå skader på knær, legger og føtter.
Å finne ditt optimale drop tar tid. Det finnes ingen snarveier, det handler rett og slett om prøving og feiling.
Stack Height - Såletykkelse
Stack height refererer til tykkelsen på sålen fra bakken til innsiden av skoen, og måles både på hæl og forfot. Generelt sett – jo høyere stack height, desto mer skum og flere teknologier kan plasseres under foten, mens lav stack height gir en lettere sko som gir bedre kontakt med bakken og en annen løpefølelse.
Sko med høy stack height, fra rundt 30 mm og oppover, gir god plass og mye materiale å jobbe med for å skape både høy komfort og god energiretur (respons), som gir en effektiv drivkraft i steget. Andre teknologier, som karbonplater, kan også integreres i sko med høy stack height. Høyere sko er ofte godt egnet for volumtrening, da de gir god demping og beskytter kroppen mot slitasje.
Sko med lav stack height, fra rundt 20 mm og nedover, krever mer av løperen, ettersom den lavere dempingen kombinert med en potensielt feil løpsteknikk setter større slitasje på foten, kneet og hoften. Du får heller ikke den responsive dempingen som kan oppnås med en sko med høyere stack height. Likevel finner mange løpere med riktig løpsteknikk at sko med lav stack height gir en bedre løpefølelse. Hva som er best for hver enkelt, er ofte en kombinasjon av løpsteknikk og individuell smak.
Vekt - Gram på løpeturen
Løpesko kommer i ulike vektklasser. Generelt er asfaltsko lettere enn terrengsko, og jo lettere skoene dine er, desto bedre evne har du til å løpe raskt over lengre tid. Under en 10 km løpetur tar en gjennomsnittlig løper omtrent 10 000 steg. For hvert steg må skoene løftes fra bakken, noe som til sammen utgjør mye vektløfting hvis du løper lange distanser.
Vekt/kategori
Industriens praksis er å presentere vekten på en herresko i størrelse US9/UK8/EUR42. Det som veies er den totale vekten på én sko, inkludert lisser og såle.
210 gram: Konkurranse/intervall-sko for vei
300 gram: Volumtrening-sko hovedsakelig for vei
300+ gram: Sko med høy stabilitet og ekstra funksjoner som vannavstøting
Den tyngste delen av skoen er gummien i yttersålen, som betyr at terrengsko generelt veier mer enn asfaltsko. Men ikke vær redd for økt vekt; mange terrengsko av høy kvalitet finnes i den litt høyere vektkategorien.
Karbon - Uovertruffen energiretur.
Karbonplater i løpesko har blitt et hett tema de siste årene. Når de er riktig utformet og brukt av en dyktig løper, gir disse platene en enestående energiretur som bidrar til et mer effektivt steg og raskere sluttider. En forutsetning for å dra nytte av karbonplaten er imidlertid en god løpeteknikk med kraftig fremdrift i steget. For nybegynnere eller mosjonister kan det derfor være vanskelig å utnytte fordelene ved karbonplaten fullt ut.
En karbonplate laget av riktig materiale og med god geometri bidrar til å avlaste store muskelgrupper som lår og bakside lår. Samtidig gir den et mer effektivt steg med bedre «rulling» (forutsatt at riktig løpeteknikk benyttes), noe som gjør at løperen kan opprettholde høyere hastighet over lengre tid.
For at en karbonplate skal fungere optimalt, må den kombineres med riktig skum, riktig karbonmateriale og riktig geometri. Kvaliteten på karbonmaterialene som brukes i løpesko varierer betydelig, noe som også påvirker funksjonen. Det betyr at en sko med karbonplate ikke nødvendigvis er et bedre valg enn en mer tradisjonell modell.
Merk! Sko med karbonplate i kombinasjon med høy sålehøyde og smale såler er vanligvis et dårlig valg for krevende terrengløping, da de kan bli ustabile i bratte skråninger.
Skum - kraft til mellomsålen.
Skum er en samlebetegnelse for materialene som brukes i mellomsålen på løpesko. Det finnes ulike typer skum, utviklet for å møte forskjellige behov, og de siste årene har det vært en enorm utvikling på dette området.
Det optimale skummet er laget av et lett materiale som gir både høy demping og høy energiretur. Hvis man i tillegg oppnår god slitestyrke, har man det perfekte skummet. Dette er noe alle skumprodusenter jobber mot, men som oftest innebærer det en viss balanse mellom disse egenskapene.
Generelt har konkurransesko et skum som er svært lett og gir høy energiretur, men med lav slitestyrke. Sko for mengdetrening har derimot ofte et skum som gir god demping og høy slitestyrke, men med lavere energiretur og høyere vekt.
Energiretur definerer hvor spenstig og «sprettende» materialet er, altså hvor raskt det går tilbake til sin opprinnelige form (på samme måte som en sprettball som treffer bakken). Høy energiretur gir et mer effektivt steg, men går ofte på bekostning av slitestyrken. Slike skumtyper egner seg best for harde underlag og brukes gjerne i konkurranse- og intervallsko.
